Fellesskapet mellom de troende førte til at Herren hver dag la til nye som lot seg frelse

De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.

I hjemmene brøt de brødet

=

Hver og en ble grepet av ærefrykt

Mange under og tegn ble gjort

Alle de troende holdt sammen

Delte ut til alle etter som hver enkelt trengte

Oppriktig og hjertelig glede

Sang og lovpriste Gud

Godt likt av hele folket

Hver dag la Herren til nye som lot seg frelse

Hypotesen er at portrettet fra den første kristne kirke, slik vi ser det i Apostlenes Gjerninger 2,42-47, kan forløses når Gud får slippe til gjennom hjemmene våre. Ja vel, hva er nytt med det? Egentlig ingen ting, men kirken må begynne å praktisere det. Tyngdepunktet for kirke må legges i hjemmene og i det allmenne prestedømmet. Veien framover er like enkel som den var i den første kristne menighet - hold sammen, bryt brødet i hjemmene, lev kirke i hverdagen.

Det synes som om det er fellesskapet mellom de troende som gir Herren anledning til hver dag å legge til menigheten nye som lar seg frelse. I vår har vi invitert til fire kvelder om dette. Det har vært en lærerik og overraskende vandring. Til høsten ser vi fram til å vandre videre i dette, i den form som legger seg til rette. Vi aner en begynnelse på noe nytt. Derfor ber vi om at Gud må åpne nye dører, slik at Han får komme til med omvendelse og kraft.