Guide for huskirker

Det finnes ingen oppskrift på huskirker, skriver Svend Løbner Madsen. Likevel har han laget en enkel guide.Ta en titt og bli inspirert.

Hjemmet - noen ettertanker fra en presentasjon

Hva er et hjem?

Hvor stort må det være for at det skal kalles et "hjem" og "menighet"?

Vanlig tankegang = mange som oppmuntres gir mulighet for å legge til nye i vår generasjon. Men de fleste historiene fra de store samlingene med mange er ganske få til slutt.

Organisk tankegang = få mennesker gir rom for formaning og veiledning tett på livet slik at celledeling kan skje til liv og flere mindre enheter, også med bærekraft til neste generasjon. Er det ikke slik kirken vokser de stedene hvor Guds rike går fram?


 Presentasjon "Hjemmet"

Åpent kurs - en lørdag om å leve menighet

Menighetens mål og hensikter

Gammel slager fra "Målrettet menighet" - interessant om balansert menighetsliv. Anbefales som et lite studium i høstsola, slik jeg fikk anledning til søndag. Eller i mørke høstkvelder, nå som den tida melder seg.

Og et sitat fra forfatter Rick Warren:

Fellesskapet mellom de troende førte til at Herren hver dag la til nye som lot seg frelse

De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.

I hjemmene brøt de brødet

=

Hver og en ble grepet av ærefrykt

Mange under og tegn ble gjort

Alle de troende holdt sammen

Delte ut til alle etter som hver enkelt trengte

Oppriktig og hjertelig glede

Sang og lovpriste Gud

Godt likt av hele folket

Hver dag la Herren til nye som lot seg frelse

Hypotesen er at portrettet fra den første kristne kirke, slik vi ser det i Apostlenes Gjerninger 2,42-47, kan forløses når Gud får slippe til gjennom hjemmene våre. Ja vel, hva er nytt med det? Egentlig ingen ting, men kirken må begynne å praktisere det. Tyngdepunktet for kirke må legges i hjemmene og i det allmenne prestedømmet. Veien framover er like enkel som den var i den første kristne menighet - hold sammen, bryt brødet i hjemmene, lev kirke i hverdagen.

Det synes som om det er fellesskapet mellom de troende som gir Herren anledning til hver dag å legge til menigheten nye som lar seg frelse. I vår har vi invitert til fire kvelder om dette. Det har vært en lærerik og overraskende vandring. Til høsten ser vi fram til å vandre videre i dette, i den form som legger seg til rette. Vi aner en begynnelse på noe nytt. Derfor ber vi om at Gud må åpne nye dører, slik at Han får komme til med omvendelse og kraft.

To glemte B'er for hjemmet

Fire B'er hentes rett ut av Apostlenes Gjerninger 2 - bibel, bønn, brødsbrytelse og brødrefellesskapet. Bibel og bønn har alltid latt seg høre i et kristent hjem, men hva med brødsbrytelse og brødrefellesskap?

Brødsbrytelsen hører til i hjemmet, i følge vitnesbyrdet fra de første kristne. I vår tid vil dette være et radikalt, nødvendig, men enkelt grep for å flytte menighetens tyngdepunkt til hjemmet, at man bryter brødet i hjemmet - feirer nattverd. Dette vil videre også utløse den andre b'en, som ikke er så vanlig å vektlegge i hjemmet - brødrefellesskapet, søskenfellesskapet. Hvis barn og unge skal bli bevart som kristne og bli utrustet for livet, er noe av det viktigste som skjer at de går fra å være barn av sine foreldre, til å bli søsken med sine foreldre - at generasjonene på tvers, også utover kjernefamilien, ser på hverandre som søsken, framfor bare barn, unge, voksne, og eldre.

Kanskje kan mange kristne fortelle om at plass til bibel og bønn i hverdagen ikke blir helt som de egentlig ønsker? Start med brødsbrytelsen, tenk søskenfellesskap mellom generasjonen, og bibel og bønn vil følge som en naturlig frukt.

Guds familie innstiftet med korset

Familien og hjemmet er de viktigste institusjonene i menighet og samfunn. Med det mener vi ikke først og fremst kjernefamilien eller en veletablert enebolig i en av byens bedre deler. Paulus snakker om Guds familie og hva den er, i Efeserbrevet 2. Dette demonstrerte Jesus i evighetens mest sentrale øyeblikk: 

Ved Jesu kors stod hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: "Kvinne, dette er din sønn." Deretter sa han til disippelen: "Dette er din mor." Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.

Slik står det i Johannesevangeliet kapittel 19, vers 25 til 27. De neste versene rommer Jesu ord med liv og lys i tid og evighet: "Det er fullbragt."

Korset er sentrum for alt levende. Der viser Gud sin kjærlighet. Ved korsets fot kunne også Johannes - "den disippelen han elsket" - notere seg om søskenrelasjon og relasjon mellom generasjonene i Guds menigheten. 

I Matteus 12, 48-50 hører vi Jesu ord: "Hvem er min mor, og hvem er mine søsken?" Og han rakte ut hånden mot disiplene sine og sa: "Se, her er min mor og mine søsken! For den som gjør min himmelske Fars vilje, er min bror og søster og mør."

Hva er et helt hjem?  Det er et hverdagsliv på tvers av relasjoner og generasjoner som er knyttet til det Jesus gjorde på korset.